Noen ganger begynner jeg å lure om jeg setter for lave krav til meg selv. Det gjelder ikke bare treningen, men også kostholdet. Når jeg leser andre treningsblogger virker det som at jeg burde være mer streng og strukturert.

Noen blogger og media rakker nesten ned på deg ser du sitter med handa neddi godteposen. «Trener du ikke hardt nok mot et fastsatt mål, vil du ikke få resultater og du vil ende opp uten en stram muskuløs kropp«.  Det er som om treningen er helt bortkastet om du ikke har synlige bulkende muskler. Det samme gjelder saltimer. «De gir ikke nok effekt til å være nyttige.» Er du i tilegg tynn, så blir du fort stemplet som «skinnyfat», selv om du har langt bedre kondis og styrke enn de tynne som ikke trener.

Du skal helst ha en fitnesskropp, struttende pupper, rund rumpe og god kondis. Du burde også holde godteri inntaket på et minimum og bytte ut de sukkerfrie dropsene med et eple. Med mindre du går på lavkarbo da, da kan du spise deg litt ost.

Skal jeg trene noe annet enn det jeg har lyst til fordi en annen type trening gir bedre effekt/større muskler/bedre kondis? Hvor er treningsgleden i det? Må man alltid presse seg?  Skal jeg slutte å spise favorittmaten min og godteri daglig til fordel for det som er mer «rett» og «sunt»? Hvorfor skal jeg spise biff når jeg vil ha rømmegrøt? Jeg synes det er alt for store krav i dagens samfunn. Skal man tenke slik får man jo ikke lyst å trene i det hele tatt. Skal man sitte der med dårlig samvittighet når man nyter kake fordi kake ikke er nyttig nok i forhold til kravene?

Hva med de som ikke er helt friske? Hva med de som har fysiske eller psykisk sykdom som hindrer dem i å kunne trene hardt og presse seg? Burde vi ikke ha fokus på det man FÅR til, ikke det man BURDE få til?Er ikke det viktigste at man beveger seg litt å har det bra?

Jeg for min del har trent helt siden begynnelsen av året stort sett uten en treningsplan, uten treningsmål og har langt fra ofte presset meg ut av komfortsonen.  Jeg har hadd en god del uker uten trening også. Jeg har KUN trent på treningslyst og har fått kjent på trenningsgleden gang etter gang. Bortsett fra saltimer har egentreningen i styrkesalen oftest vært på mellom 15 og 30 minutter. Og vet du hva? Det er bra nok. Nei,det er kjempebra. Alt er bedre enn ingenting!

Når det kommer til kostholdet har jeg spist AKKURAT det jeg vil ha og når jeg vil ha det. Jeg har spist når jeg har vært sulten og selv om jeg har vært mett. Jeg har ikke store forskjeller mellom hverdag og fest og kan spise kaker midt i uka. Jeg mener.. hvorfor ikke? Hvorfor skal jeg ikke gjøre det akkurat slik? Jeg kan jo!

Jeg får verken angst eller uro om jeg ikke trener en dag eller to uker. Jeg spiser ikke mye mindre de dagene jeg ikke trener. Det klør ikke i hele kroppen etter å gjøre «noe». Jeg tvinger meg ikke ut på lange gåturer flere ganger daglig for å lette samvittigheten. Jeg kan sitte klistret i kontorstolen og i sofaen uten et spor av dårlig samvittighet. Jeg har virkelig et helt avslappet forhold til treningen.  Vet du hva? Det er deilig. Det har nemlig ikke alltid vært slik.Greit jeg ser ikke så trent ut. Greit jeg har ingen muskler som bulker ut. Jeg er naturlig slank og rett opp og ned. Rompa mi har desverre mistet volum og er litt slapp, men jeg har det bra. Jeg får til! Jeg setter pris på de øktene jeg får til fordi jeg har en meget sittestillende hverdag. Hadde jeg ikke fått trent hadde jeg nok mistet alt av muskler på 1-2-3. Jeg kjenner at treningen gir meg både fysisk og psykisk styrke. Jeg føler meg bedre og blir både glad og stolt av hva jeg har gjennomført. Jeg har kansje lave krav til treningen min, men det gjør at jeg kan ha et avslappet forhold til den og dessuten gjøre det jeg har LYST til, ikke det jeg føler jeg må for å oppnå et mål eller en tidsfrist.

Q: Hva mener du? Har du for høye krav til deg selv?